Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 1

Vi landet i Quito, hovedstaden i Equador, Sør-Amerika, 7.juli tidlig på morgenen lokal tid. Vi hadde vært på reisefot i 30 timer, og det er vel unødvendig å si at vi var stuptrøtte og i tillegg full i jetlag. Vi sov ikke mer enn 2-3 timer hver på flyet, og flyturen fra Amsterdam tok hele 16 timer, inkludert to korte mellomlandinger der vi ikke fikk forlate flyet. Så vi var trøtt. Quito ligger 2850 meter over havet, høyere enn Galdhøpiggen, og luften er veldig tynn. Vi, som de fleste andre som kommer hit, ble derfor også rammet av lette symptomer på høydesyke Vi var svimmel, uggen og elendig! Første dagen gjorde vi derfor nesten ingenting. Vi virket overhodet ikke! Gikk litt rundt i området rundt hotellet, men jeg følte meg drita full. Kunne kun gå i sneglefart for ikke å bli kvalm. Selv når jeg satt i ro gikk alt rundt. Så det ble en tidlig kveld, vi droppet til og med middagen.

Dagen etter, dvs i går, tok vi turen til gamlebyen i Quito. Fremdeles litt svimmel, men nå kunne vi ihvertfall gå normalt! Gamlebyen er nydelig og full i sjarm. Smale gater, men med full trafikk. Trafikken i seg selv ikke særlig sjarmerende, men når bilparken, sykler og folk er verd et studie i seg selv, da blir det spesielt. Verre er det at byen er full i tykk, svart eksos! Her finnes nok ikke et eneste filter på utslippene, og tykk bensin og diesel-røyk er overalt. Skulle nesten tro at det burde veie opp for den tynne luften.....men det gjør visst ikke det.

Vi rotet oss inn på et lokalt marked. Jeg liker å se hvordan lokalbefolkningen lever i hverdagen, og markeder er alltid artige. Her var det en blanding av gammelt og nytt. Her solgte de mat, kjøkkenredskaper, klær, bøker, gamle symaskiner, verktøy, og..... brukte toaletter!!!!!!! Velbekomme!!!!!

Bussene er et studie i seg selv. Gamle så det holder, og de spyr ut diesel etter god gammel oppskrift. Jeg er sikker på at denne byen forurenser mer enn halve Europa til sammen! Og bussene har innkastere! Bussdøren forran er alltid åpen, og der står en innkaster som roper ut hvor bussen skal, og folk hopper på i fart. Nøler noen, så drar innkasteren deg inn! Sært!

Trafikksikkerhet er et fremmedord her. Her ser vi lastebiler med bakdørene åpen mens mannfolk står i bakdøren. Eller som i dag, da vi trodde bakdøren var lukket inntil vi så to bein stikke ned under døren! Her er alltid masse unger bak på lasteplanene på pickupene, og de kjører som om de hadde politiet i hælene.

På grunn av sikkerheten beveger vi oss rundt i taxi. Men det er jo utrolig billig. I dag leide vi en taxi for USD 15 pr time. Vi endte opp med å ha taxi med sjåfør i 4 1/2 time og betalte under 500 kroner, Vi hadde ikke kommet langt med det i Norge!! Vi kjørte nordvestover til La Midad Del Mundo, 22 km fra Quito. Der ligger verdens midpunkt. Vi sto med en fot i nord og en fot i sør, med ekvatorlinjen mellom beina. Her skjedde det masse rart! På selve ekvatorlinjen er der ingen krefter. Du vet, når du trekker ut sluken i vasken og vannet renner ut? På nordlige halvkule sirkler vannet ned sluken MOT klokken. På sørlige halvkule sirkler vannet ned sluken ¨MED klokken. På ekvator går vannet rett ned uten noen sirkelbevegelser. Dette ble demonstrert, og det var bare tre meter mellom forsøkspunktet for nord og sør, og fakta var helt tydelig! Merkelig! I tillegg kan du prøve å plassere et ukokt egg på toppen av en flat spiker og få det til å stå der.... det går ikke! Unntatt på ekvator! Jeg er nå innehaver av et sertifikat på at jeg har klart det umulige!!! (jada, nå skal du gå i boden og slå inn en spiker og knuse en haug med egg, lykke til....) Jeg prøvde også å gå på en rett linje (ekvatorlinjen) med øynene lukket, noe som er plett umulig! På ekvatorlinjen er der ingen krefter, men både nord og sør påvirker deg med så mye krefter at du har ikke sjans til å holde deg oppreist. Utrolig snålt! Vi fikk også demonstrert andre ting som viste at det ikke er krefter på ekvator linjen. Så vi fikk med oss alle mysteriene, en artig opplevelse. Det hører også med til historien at vi veier litt mindre på ekvatorlinjen, så det er jo et tips for slankere!

4 kilometer nord for La Mitad del Mundo var vi innom Reserva Geobotànica Pululahua, en liten landsby som ligger mellom mange vulkantopper. Selve landsbyen ligger inne i selve krateret, der den vulkanske jorden er næringsrik og gir et fantastisk jordbruk. Et lite sjansespill for de 100 menneskene som bor der, siden en vulkan aldri dør.... Selv om det er 300 år siden forrige utbrudd, så vet de aldri når vulkanen våkner fra dvalen sin igjen.

Det ligger i historien her at taxisjåføren vår var med oss overalt, også når vi spiste lunsj :-) En koselig equadorisk fyr, som heldigvis kunne nok engelsk til at vi kunne kommunisere litt. Vi kom tilbake til hotellet i ettermiddag, og lagde ny avtale med taxisjåføren for i morgen.

Nå har vi vært ute og spiste nok et nydelig måltid. I dag gikk vi på La Choza, en flott restaurant med eutentisk equadoriansk mat. Så nå har vi fått ideer til hva vi skal servere folk når vi får besøk, he he.

Vi koser oss så langt. Været har også vært bra. Vi har 18-20 grader, sol og delvis skyet. Passer oss bra, og det er utvilsomt en behagelig temperatur når vi skal rundt og få med oss det meste.

Mer følger forhåpentligvis etterhvert hvis vi fremdeles har nettilgang. Vi vet ikke hvordan det blir på Galapagos, spesielt de dagene vi er på båten. Hvis vi må betale satelitt-telefon priser for nettilgang, så får vi heller vente til vi er i land.