Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 5

4 dager/3 netter i Puerto Ayora på Santa Cruz ble en avslappende opplevelse. Uken på båten var veldig intens, og nå var vi innstilt på å gjøre minst mulig. DET er veldig lett i Puerto Ayora! Det er en stille liten by, og siden det totalt sett ikke er mer enn 100.000 turister på hele Galapagos pr år, så var det ikke akkurat overbefolket verken av turister eller fastboende. Vi fant også ut at vi var veldig lokalkjent, vi kunne ikke gå noe sted uten å treffe kjente. Hver dag traff vi både de andre fra båten, samt guiden og flere av mannskapet på gaten. Helt klart et lite sted. Men da ble det selvsagt lunsj med Michael og Claudia en av dagene. Ellers slappet vi av, dro til en fantastisk strand i Tortuga Bay, nær en time å gå hver vei. Vi spiste masse god mat, og jeg ble skremt av en katt! Hadde det vært en sjøløve, en iguan, en pelikan eller en blue footed boobie som snek seg opp på skulderen min for å stjele fiskemiddagen min, da hadde jeg nok ikke reagert. Men en katt? Helt uventet!! Og som jeg skvatt! Ene ettermiddagen slappet jeg også av med 90 minutters spa-massasje, det var deilig det!

Tidlig onsdag morgen ble vi hentet på hotellet og kjørt til flyplassen en time unna. Der traff vi Michael og Claudia samt tre av mannskapet fra båten, noen av dem skulle reise, andre skulle hente nye passasjerer. Igjen: en liten verden.

Vi fløy til Quito. Da vi satt i bilen på vei til hotellet skjedde det utrolige. Quito er en gigantisk by med 2,2 millioner innbyggere + turister. I en tilfeldig bakgate på et helt ukurrant sted stoppet bilen på rødt lys. Og hvem sto på fortauet ved siden av? Monica og Bernard, det sveitsiske paret som vi sa farvel til en uke tidligere da de forlot båten da vi bare var kommet halveis. De hadde vært på rundtur i Equador i mellomtiden og her sto de! Det skal ikke være mulig! Vi snakket kjapt med dem gjennom vinduet før vi kjørte videre.

På kvelden spiste vi avskjedsmiddag på den equadoriske restauranten LaChoza sammen med Michael og Claudia, det tyske paret. En koselig og verdig avslutning på ferien. Vi skulle alle hjem dagen etter, og det viste seg at Monica og Bernard var på samme KLM-fly som oss! Alt tilfeldigheter i valget mellom mange ruteflyselskaper og forskjellige dager. Merkelig!

Vi kom oss hjem til slutt, rundt 25 timer etter at vi dro fra hotellet i Quito. Nå sitter vi her, har ikke sovet på 32 timer og er full i jetlag. Dette blir en rolig helg!

Takk til dere som ville følge oss på turen. Jeg skal få lagt inn bilder på Flickr kontoen min så snart jeg får summet meg, det er mange bilder å velge mellom, så det tar litt tid.

Vi vil selvsagt anbefale Galapagos som det mest utrolige paradis på jord. Det har vært en fantastisk ferie!