4 dager/3 netter i Puerto Ayora på Santa Cruz ble en avslappende opplevelse. Uken på båten var veldig intens, og nå var vi innstilt på å gjøre minst mulig. DET er veldig lett i Puerto Ayora! Det er en stille liten by, og siden det totalt sett ikke er mer enn 100.000 turister på hele Galapagos pr år, så var det ikke akkurat overbefolket verken av turister eller fastboende. Vi fant også ut at vi var veldig lokalkjent, vi kunne ikke gå noe sted uten å treffe kjente. Hver dag traff vi både de andre fra båten, samt guiden og flere av mannskapet på gaten. Helt klart et lite sted. Men da ble det selvsagt lunsj med Michael og Claudia en av dagene. Ellers slappet vi av, dro til en fantastisk strand i Tortuga Bay, nær en time å gå hver vei. Vi spiste masse god mat, og jeg ble skremt av en katt! Hadde det vært en sjøløve, en iguan, en pelikan eller en blue footed boobie som snek seg opp på skulderen min for å stjele fiskemiddagen min, da hadde jeg nok ikke reagert. Men en katt? Helt uventet!! Og som jeg skvatt! Ene ettermiddagen slappet jeg også av med 90 minutters spa-massasje, det var deilig det!
Tidlig onsdag morgen ble vi hentet på hotellet og kjørt til flyplassen en time unna. Der traff vi Michael og Claudia samt tre av mannskapet fra båten, noen av dem skulle reise, andre skulle hente nye passasjerer. Igjen: en liten verden.
Vi fløy til Quito. Da vi satt i bilen på vei til hotellet skjedde det utrolige. Quito er en gigantisk by med 2,2 millioner innbyggere + turister. I en tilfeldig bakgate på et helt ukurrant sted stoppet bilen på rødt lys. Og hvem sto på fortauet ved siden av? Monica og Bernard, det sveitsiske paret som vi sa farvel til en uke tidligere da de forlot båten da vi bare var kommet halveis. De hadde vært på rundtur i Equador i mellomtiden og her sto de! Det skal ikke være mulig! Vi snakket kjapt med dem gjennom vinduet før vi kjørte videre.
På kvelden spiste vi avskjedsmiddag på den equadoriske restauranten LaChoza sammen med Michael og Claudia, det tyske paret. En koselig og verdig avslutning på ferien. Vi skulle alle hjem dagen etter, og det viste seg at Monica og Bernard var på samme KLM-fly som oss! Alt tilfeldigheter i valget mellom mange ruteflyselskaper og forskjellige dager. Merkelig!
Vi kom oss hjem til slutt, rundt 25 timer etter at vi dro fra hotellet i Quito. Nå sitter vi her, har ikke sovet på 32 timer og er full i jetlag. Dette blir en rolig helg!
Takk til dere som ville følge oss på turen. Jeg skal få lagt inn bilder på Flickr kontoen min så snart jeg får summet meg, det er mange bilder å velge mellom, så det tar litt tid.
Vi vil selvsagt anbefale Galapagos som det mest utrolige paradis på jord. Det har vært en fantastisk ferie!
fredag 24. juli 2009
søndag 19. juli 2009
Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 4
Hei igjen. Vi her kommet til 19.juli og vi er tilbake på øyen Santa Cruz etter en uke på båten Cormorant II som har tatt oss fra øy til øy i 8 dager. Vi har ikke hatt nettilgang underveis, så jeg har ikke kunnet oppdatere, men vi har hatt det helt fantastisk!!!! Skal prøve å oppsumere så godt jeg kan, men det vi har opplevd kan ikke beskrives med ord, og heller ikke med de ca 4000 bildene vi har tatt denne uken. Jeg antar vi vil bruke lang tid på å prosessere alle opplevelsene oppe i hodene våre, det har vært utrolig mange inntrykk.
DAG 1: 12.juli - SANTA CRUZ
Vi kom ombord i båten kl. 1100 og de andre passasjerende dukket opp et par timer seinere. Vi spiste lunsj, hadde briefing ombord og dro så i land igjen i Puerto Ayora på Santa Cruz der vi besøkte Charles Darwin Recource Senter. Her fikk vi hilse på de forskjellige typene gigant skilpadder, noen 140 år gamle. Vi fikk også hilse på Lonely George, en 90 år gammel skilpadde som er den eneste igjen av sitt slag, og som har vært den eneste siden 1970. Vi fikk også se forskjellige typer land-iguaner. Charles Darwin Resort kan jo virke som en liten dyrehage, men hensikten med besøket var å lære om Galapagos før vi reiste ut i den store øy-verdenen. Charles Darwin sin evolusjonsteori har sin bakgrunn fra disse øyene. Hver øy har sine egne arter, de forskjellige iguanene, skilpaddene, fuglene (ref. Darwin's finker) er helt unike for hver øy. Fuglene har forskjellige størrelser, forskjellig nebb etc. Landiguanene er i forskjellige farger, forskjellige storrelser etc. Marine-iguanene er av forskjellige typer og varierer fra 20 cm lange til 2 meter lange avhengig av hvilken øy du er på. Så her fikk vi bakgrunnen for noe av det vi kunne vente å se den kommende uken.
Båten, Cormorant II, er en stor katamaran, beregnet på 16 passasjerer (8 dobbeltrom) + mannskap. Fra første dag var vi 13 ombord + mannskap. Oss tre fra Norge, et par (begge leger) fra England, et par fra Tyskland, to kamerater fra USA, et eldre ektepar fra USA og et par fra Sveits. Vi hadde også med oss naturalistguiden Byron (biolog med tilleggsutdannelse som naturalist innen Galapagos' natur, plante og dyreliv). Lugarene var greie, selvsagt ikke enorme, men helt fine. Alle med eget bad og dusj. Vi hadde et stort felles spiseareale, et stort sosial område med bar og to store soldekk i to etasjer. Byron, naturalistguiden, var utrolig kunnskapsrik, flink og i tillegg en veldig grei fyr. Mannskapet var alle helt herlige, fra kapteinen via kokken og maskinisten til gutta som kjørte dingiene (de små gummibåtene vi brukte for å komme i land). Ingenting å klage over. Og våre medpassasjerer var en utrolig herlig gjeng der nye gode vennskap ble knyttet og adresser utvekslet. Hver dag var vi i land 2 ganger hver på 2-3 timer, + snorkling her dag, stort sett dypvannsnorkling fra båten. Standarden var frokost kl 07, lunsj kl 12 og middag kl 19. Hver morgen forlot vi båten foer kl 0800. Dagene ble utnyttet til fulle!
Vår første natt var i store bølger og det ble lite søvn, men vi ble ihvertfall ikke sjøsyk. Ingen av oss ble sjøsyk på hele turen, det er jo bra!!!
Jeg har ikke skrevet inn beskrivelser av landskapet fra de forskjellige øyene. Øyene er veldig forskjellige, men jeg må la inntrykkene synke inn og se mer på bilder for at alle detaljer skal falle på plass. I bloggen fokuserer meg mest på dyrelivet og menneskene.
DAG 2: 13.juli - ESPAÑOLA
Vi våknet etter en natt med lite søvn og var på øyen Española. Vi gikk i land og fikk vårt første sjokk. TV-programmene om Galapagos lyger ikke!!! Vi måtte "kjempe" om plassen med hundrevis av marineiguaner (øgler), svarte og stygge, men dog så kule! Størrelse 10-50 cm lange, de var små på Española. Og deretter måtte vi kjempe om plassen med noen titalls sjø-løver på stranden! Verken iguaner eller sjøeløver var det minste redde, så vi satt der med dem og tok haugevis av bilder. Vi gikk videre langs stien og traff fort et par Blue Footed Boobies, noen store, rare fugler med knall blå , store svømmeføtter. Fuglene oppfører seg helt rart, går som klovner og hopper rundt med beina opp! Ikke redde de heller, de gikk rundt oss og poserte for oss og kurtiserte hverandre. Der var også mange white-footed boobies, frigattfugler og ikke minst: haugevis av hekkende store albatrosser. En av dem hadde en ti uker gammel unge som poserte forran kamera, og en annen hadde en 3-4 uker gammel unge på beina. Parene lå overalt. En fantastisk flott tre timers tur i steinete terreng. Her fikk vi ogsaa den eneste regnbyen på hele ukesturen (like godt å få det unnagjort!) men den varte ikke mange minuttene. Da vi var tilbake på båten var det knallvær, og vi satt på soldekket mens vi ventet på lunsj.
Etter lunsj snorklet vi utenfor Gardner Bay. Masse flotte fisk, og ikke minst den ultimate opplevelsen: Vi snorket med masse lekne sjøløver!!!! De var med oss hele tiden, svomte rundt oss, mellom oss, småbet oss litt i armer og bein (for å leke, vi kjente ikke biting), en svømte inntil kinnet mitt, og de hoppet mellom oss, og lekte seg imellom. En helt rå opplevelse!!!
Etterpå gikk vi i land på Gardner Bay Beach, en fantastisk flott sandstrand med masse, masse sjøløver (50-60 stk). Jeg la meg likegodt ned sammen med dem, noe de synes var helt greit!
DAG 3: 14.juli - SANTA FE og SOUTH PLAZA
Etter nattens navigering i rolig sjo og masse søvn, våknet vi på Santa Fe. Vi gikk tur langs øyen som hadde ørken-landskap. Vi så en del flotte fargerike landiguaner. På stranden var det masse sjøløver og noen eremittkreps.
Snorkling med masse flotte fisk.
Vi navigerte videre til South Plaza, og etter lunsj gikk vi tur på denne oyen som hadde enormt masse kule fargerik landiguaner. De er jo så rolige at vi kan stå 10 cm fra dem og ta bilder. Helt rart! Sjøløvene var her også, i tillegg til masse fugler. Vi fikk med oss to fugler i full paring, 5 ganger gjorde de det forran videokameraet!!!
DAG 4: 15.juli - SEYMORE, BALTRA og BARTOLOME
Vi våknet på øyen Seymore og hadde vår første tur der før frokost! Her så vi masse fregattfugler i paringslek, med de store røde ballongene blåst opp på magen. Et utrolig flott syn. Også masse Blue Footed Boobies.
Vi navigerte videre til Baltra. Frokost 0730, og deretter dro halvpartene av gjestene, de var på kortere tur enn oss. Alle fire amerikanerne dro pluss det sveitsiske paret. Tilbake var vi tre fra Norge, Kate og Ferdinand fra England, samt Michael og Claudia fra Tyskland. Mens vi ventet på nye gjester badet vi fra stranden på Baltra, ikke langt fra flyplassen . Nye gjester kom. Gisella fra Sveits kom aleine, pluss vi fikk med oss en familie på seks fra Nederland, foreldre + en datter på 17 + tre gutter fra 12-19.
Vi navigerte til Bartolome. Her var det snorkling og deretter tur opp på en 200 meter høy klippe for å se på Galapagos beste utsikt.
Så snart alle var ombord startet vi den 12 timer lange navigeringen mot Fernandina, helt ytterst i havet. På veien ble vi fulgt av to 4-5 meter lange hvaler av typen Brydies. De svømte forran båten og en av dem hoppet høyt i luften bare noen få meter forran baugen vår. Et flott syn! Hele showet varte en halvtimes tid.
DAG 5: 16.juli - FERNANDINA og ISABELA
Etter 12 timers overfart der vi sov som steiner, hadde vi krysset ekvator to ganger. Vi våknet på Fernandina, en av de virkelig spesielle oeyene. Dette er den yngste av øyene og ligger lengst vest. Vulkanen hadde siste utbrudd i april 2009, kun 3 måneder før vi kom.
Klokken 0800 gikk vi i land på Punta Espinosa. Der gikk vi en flott tur på 3 timer i ruglete, klumpete lavaterreng. Ingen steder finnes så mange marineiguaner! De var der i hauger og lass, kvadratmeter på kvadratmeter, i bredden, i høyden, og overalt. Helt rart å sitte på bakken midt i flere hundre iguaner, uten at de knapt leer på et øyelokk!!! Her ute er iguanene store, fra 20 cm til 1.5 meter lange. Vi fikk se våre forerste Flightless Cormorants, en fugl som ikke kan fly (og som båten vår var oppkalt etter). Vi fikk også se flere mellomstore Green See-turtles.
Tilbake på båten navigerte vi til Urvina Bay på øyen Isabela. Først snorklet vi fra stranden. Akkurat da vi skulle gå videre landet en galapagos-hauk på håndklene våre på stranden. Den ble stående der og leke med håndklarne et kvarters tid mens den smilte til fotografene på en halvmenters avstand! Det var en ung fulg. Vi gikk videre tur i 2 timer og så masse store fargerike land-iguaner. Landiguanene er på sitt største på Isabela.
Tilbake på båten spiste vi middag mens båten navigerte videre til Elizabeth Bay, også på Isabela. Det var der vi skulle starte neste morgen. Det skulle imidlertid viser seg å bli helt annerledes enn planlagt. Den 17-år gamle nederlandske jenta var blitt alvorlig syk. Våre to med-passasjerer, engelske Kate og Ferdinand som begge var leger,ble konsultert, og det ble bestemt at jenta måtte til sykehus for utredning og behandling. Båten var igang 2230 med kurs mot Puerto Villamil, den eneste byen på Isabela.
DAG 6: 17.juli - ISABELA
Etter 10 timers navigering kom vi frem til Puerto Villamil der de har en liten sykestue, men også en liten flyplass for transport mellom de største øyene. Den nederlandske familien, naturalistguiden Byron (som tolk) samt legene Kate og Ferdinand dro til sykestuen. Vi andre ble overlatt til Miguel som nesten er ferdig naturalistguide og som var med på båten vår for siste del av opplæringen. Han snakker ikke engelsk, men heldigvis kunne Gisella, den sveitsiske jenta, flytende både engelsk og spansk, så hun fungerte som tolk. Som en nødløsning på formiddagen besokte vi et "oppdrettsannlegg" for skilpadder, som er der for å redde bestanden etter et tidligere vulkanutbrudd. Deretter var vi og badet på en fantastisk sandstrand.
På ettermiddagen gikk vi flott tur på den bittelille øyen Las Tintoreras, en øy med de merkeligste spisse lavaformasjoner (kalt AA-lava). I sjøen under oss så vi masse hai. Vi snorklet deretter fra samme øy, og på vei tilbake så vi masse pingviner, Galapagos har verdens minste pingviner!
Tilbake på båten fikk vi vite at den nederlandske jenta sannsynligvis hadde blindtarm-betennelse, og hun og familien var nå på vei til flyplassen for å fly ambulansefly inn til Quito, hovedstaden i Equador. Hun måtte til fastlandet for å opereres. Vi fikk fort vite at dette er sånn som kan skje, men i løpet av de siste 10 år er et kun 6 ganger en båt har måttet gå til havn uplanlagt. I to av tilfellene ble legehjelp gitt lokalt på Galapagos, og denne jenta var kun den 4. som måtte fraktes til fastlandet på 10 år. Vi har ikke fått vite hvordan det går med jenta, men vi håper nå at hun er på bedringens vei.
Tilbake på båten var vi nå kun 8!
Vi tre fra Norge
Kate og Ferdinand fra England
Michael og Claudia fra Tyskland
Gisalla fra Sveits
Vi var forlengst blitt tett sammensveiset og hadde masse moro hele veien og kjempebra kjemi alle sammen, men familien som hadde måttet dra fra oss så brått var hele veien i våre tanker.
Etter middag startet vi navigering mot Floreana, og vi kom frem 00.30 om natten. Vi sov som noen steiner.
DAG 7: 18.juli - FLOREANA
Ny øy, vi er tilbake helt sør på Galapagos. Før frokost sto vi på dekk og nøt synet av en stor flokk delfiner. Etter frokost startet vi dagen med en spasertur til Punta Cormorant hvor vi så masse flamingoer. Ellers lite dyr å se utenom de vanlige sjøløvene og fuglene.
Etterpaa snorklet vi rundt og i Devil's Crown, en enorm lavaklippe ute i sjøen med et stort krater som gikk ned i sjoen. Dette var den mest krevende snorklingen, med ekstremt sterke strømmer. På utsiden av krateret for vi raskt avgårde med strømmen. Å komme seg inn i krateret krevde både gode svømmeferdigheter og masse krefter, men alle kom i mål, og alle var helt utslitte etter snorklingen. Men snorklingen gav masse resultater. Vi snorklet med hai, med gigantiske sjoe-skilpadder, og en flokk med stingrays. En flott snorkleopplevelse.
Etter lunsj dro vi til Post Office Bay, hvor hvalfangerne i gamle dager postet sine brev som da ble tatt med av andre hvalfangere og håndlevert til mottakeren (ingen frimerker). Vi postet et til oss selv, så får vi se når det kommer frem. Vi tok selv med oss et kort som skal til Elverum, så får vi se om vi finner noen som kan hjelpe oss å ta det videre fra Bergen til Elverum! Det engelske paret tok med seg 20 kort, så de kan få jobbe litt fremover!
Vi besøkte en lavagrotte, og vi fikk veldig utdypende informasjon og historie om øyen Florena fra guiden vår. En utrolig morsom og interessant historie som ikke kan gjenfortelles her, men mottoet blir: er du mann - spis ikke kyllingen!
Kl 1500 satte båten kursen mot Santa Cruz. Vi var fremme i syvtiden og spiste middag om bord. Gisella, yngste ombord, dro inn til sentrum for å gå på diskotek denne løerdagskvelden. Vi andre samlet oss i baren på båten og tok avskjedsfesten der mens vi drakk drinken "Blue footed boobies". Så måtte det pakkes.
DAG 8: 19.juli - SANTA CRUZ
Frokost klokken 0600 i dag, og vi og bagasjen forlot båten kl 0640. Videre med buss til highlands på Santa Cruz hvor vi så gigant skilpaddene ute i den frie natur. Vi så vel ti-tolv av dem bare på en times spasertur i terrenget. Hver av dem veier noen hundre kilo.
Turen var nå over. Kate og Ferdinand ble kjørt til flyplassen og skulle rett videre til Quito. Vi andre blir værende på Santa Cruz noen dager, Gisela to netter til tirsdag, og vi tre pluss Michael og Claudia til onsdag. Så vi treffes nok igjen i gatene her, om ikke annet så på flyet på onsdag. Men det var et vedmodig farvel, vi har hatt utrolig mye moro sammen denne uken. Vi kommer nok til å huske disse herlige menneskene like mye som de flotte landskapene og de flotte dyrene og fuglene. Vi har utvekslet både adresser og mail, så her skal vi holde kontakten. Vi kom på hotellet i ti-tiden og vi har bare slappet av i dag.
DAG 1: 12.juli - SANTA CRUZ
Vi kom ombord i båten kl. 1100 og de andre passasjerende dukket opp et par timer seinere. Vi spiste lunsj, hadde briefing ombord og dro så i land igjen i Puerto Ayora på Santa Cruz der vi besøkte Charles Darwin Recource Senter. Her fikk vi hilse på de forskjellige typene gigant skilpadder, noen 140 år gamle. Vi fikk også hilse på Lonely George, en 90 år gammel skilpadde som er den eneste igjen av sitt slag, og som har vært den eneste siden 1970. Vi fikk også se forskjellige typer land-iguaner. Charles Darwin Resort kan jo virke som en liten dyrehage, men hensikten med besøket var å lære om Galapagos før vi reiste ut i den store øy-verdenen. Charles Darwin sin evolusjonsteori har sin bakgrunn fra disse øyene. Hver øy har sine egne arter, de forskjellige iguanene, skilpaddene, fuglene (ref. Darwin's finker) er helt unike for hver øy. Fuglene har forskjellige størrelser, forskjellig nebb etc. Landiguanene er i forskjellige farger, forskjellige storrelser etc. Marine-iguanene er av forskjellige typer og varierer fra 20 cm lange til 2 meter lange avhengig av hvilken øy du er på. Så her fikk vi bakgrunnen for noe av det vi kunne vente å se den kommende uken.
Båten, Cormorant II, er en stor katamaran, beregnet på 16 passasjerer (8 dobbeltrom) + mannskap. Fra første dag var vi 13 ombord + mannskap. Oss tre fra Norge, et par (begge leger) fra England, et par fra Tyskland, to kamerater fra USA, et eldre ektepar fra USA og et par fra Sveits. Vi hadde også med oss naturalistguiden Byron (biolog med tilleggsutdannelse som naturalist innen Galapagos' natur, plante og dyreliv). Lugarene var greie, selvsagt ikke enorme, men helt fine. Alle med eget bad og dusj. Vi hadde et stort felles spiseareale, et stort sosial område med bar og to store soldekk i to etasjer. Byron, naturalistguiden, var utrolig kunnskapsrik, flink og i tillegg en veldig grei fyr. Mannskapet var alle helt herlige, fra kapteinen via kokken og maskinisten til gutta som kjørte dingiene (de små gummibåtene vi brukte for å komme i land). Ingenting å klage over. Og våre medpassasjerer var en utrolig herlig gjeng der nye gode vennskap ble knyttet og adresser utvekslet. Hver dag var vi i land 2 ganger hver på 2-3 timer, + snorkling her dag, stort sett dypvannsnorkling fra båten. Standarden var frokost kl 07, lunsj kl 12 og middag kl 19. Hver morgen forlot vi båten foer kl 0800. Dagene ble utnyttet til fulle!
Vår første natt var i store bølger og det ble lite søvn, men vi ble ihvertfall ikke sjøsyk. Ingen av oss ble sjøsyk på hele turen, det er jo bra!!!
Jeg har ikke skrevet inn beskrivelser av landskapet fra de forskjellige øyene. Øyene er veldig forskjellige, men jeg må la inntrykkene synke inn og se mer på bilder for at alle detaljer skal falle på plass. I bloggen fokuserer meg mest på dyrelivet og menneskene.
DAG 2: 13.juli - ESPAÑOLA
Vi våknet etter en natt med lite søvn og var på øyen Española. Vi gikk i land og fikk vårt første sjokk. TV-programmene om Galapagos lyger ikke!!! Vi måtte "kjempe" om plassen med hundrevis av marineiguaner (øgler), svarte og stygge, men dog så kule! Størrelse 10-50 cm lange, de var små på Española. Og deretter måtte vi kjempe om plassen med noen titalls sjø-løver på stranden! Verken iguaner eller sjøeløver var det minste redde, så vi satt der med dem og tok haugevis av bilder. Vi gikk videre langs stien og traff fort et par Blue Footed Boobies, noen store, rare fugler med knall blå , store svømmeføtter. Fuglene oppfører seg helt rart, går som klovner og hopper rundt med beina opp! Ikke redde de heller, de gikk rundt oss og poserte for oss og kurtiserte hverandre. Der var også mange white-footed boobies, frigattfugler og ikke minst: haugevis av hekkende store albatrosser. En av dem hadde en ti uker gammel unge som poserte forran kamera, og en annen hadde en 3-4 uker gammel unge på beina. Parene lå overalt. En fantastisk flott tre timers tur i steinete terreng. Her fikk vi ogsaa den eneste regnbyen på hele ukesturen (like godt å få det unnagjort!) men den varte ikke mange minuttene. Da vi var tilbake på båten var det knallvær, og vi satt på soldekket mens vi ventet på lunsj.
Etter lunsj snorklet vi utenfor Gardner Bay. Masse flotte fisk, og ikke minst den ultimate opplevelsen: Vi snorket med masse lekne sjøløver!!!! De var med oss hele tiden, svomte rundt oss, mellom oss, småbet oss litt i armer og bein (for å leke, vi kjente ikke biting), en svømte inntil kinnet mitt, og de hoppet mellom oss, og lekte seg imellom. En helt rå opplevelse!!!
Etterpå gikk vi i land på Gardner Bay Beach, en fantastisk flott sandstrand med masse, masse sjøløver (50-60 stk). Jeg la meg likegodt ned sammen med dem, noe de synes var helt greit!
DAG 3: 14.juli - SANTA FE og SOUTH PLAZA
Etter nattens navigering i rolig sjo og masse søvn, våknet vi på Santa Fe. Vi gikk tur langs øyen som hadde ørken-landskap. Vi så en del flotte fargerike landiguaner. På stranden var det masse sjøløver og noen eremittkreps.
Snorkling med masse flotte fisk.
Vi navigerte videre til South Plaza, og etter lunsj gikk vi tur på denne oyen som hadde enormt masse kule fargerik landiguaner. De er jo så rolige at vi kan stå 10 cm fra dem og ta bilder. Helt rart! Sjøløvene var her også, i tillegg til masse fugler. Vi fikk med oss to fugler i full paring, 5 ganger gjorde de det forran videokameraet!!!
DAG 4: 15.juli - SEYMORE, BALTRA og BARTOLOME
Vi våknet på øyen Seymore og hadde vår første tur der før frokost! Her så vi masse fregattfugler i paringslek, med de store røde ballongene blåst opp på magen. Et utrolig flott syn. Også masse Blue Footed Boobies.
Vi navigerte videre til Baltra. Frokost 0730, og deretter dro halvpartene av gjestene, de var på kortere tur enn oss. Alle fire amerikanerne dro pluss det sveitsiske paret. Tilbake var vi tre fra Norge, Kate og Ferdinand fra England, samt Michael og Claudia fra Tyskland. Mens vi ventet på nye gjester badet vi fra stranden på Baltra, ikke langt fra flyplassen . Nye gjester kom. Gisella fra Sveits kom aleine, pluss vi fikk med oss en familie på seks fra Nederland, foreldre + en datter på 17 + tre gutter fra 12-19.
Vi navigerte til Bartolome. Her var det snorkling og deretter tur opp på en 200 meter høy klippe for å se på Galapagos beste utsikt.
Så snart alle var ombord startet vi den 12 timer lange navigeringen mot Fernandina, helt ytterst i havet. På veien ble vi fulgt av to 4-5 meter lange hvaler av typen Brydies. De svømte forran båten og en av dem hoppet høyt i luften bare noen få meter forran baugen vår. Et flott syn! Hele showet varte en halvtimes tid.
DAG 5: 16.juli - FERNANDINA og ISABELA
Etter 12 timers overfart der vi sov som steiner, hadde vi krysset ekvator to ganger. Vi våknet på Fernandina, en av de virkelig spesielle oeyene. Dette er den yngste av øyene og ligger lengst vest. Vulkanen hadde siste utbrudd i april 2009, kun 3 måneder før vi kom.
Klokken 0800 gikk vi i land på Punta Espinosa. Der gikk vi en flott tur på 3 timer i ruglete, klumpete lavaterreng. Ingen steder finnes så mange marineiguaner! De var der i hauger og lass, kvadratmeter på kvadratmeter, i bredden, i høyden, og overalt. Helt rart å sitte på bakken midt i flere hundre iguaner, uten at de knapt leer på et øyelokk!!! Her ute er iguanene store, fra 20 cm til 1.5 meter lange. Vi fikk se våre forerste Flightless Cormorants, en fugl som ikke kan fly (og som båten vår var oppkalt etter). Vi fikk også se flere mellomstore Green See-turtles.
Tilbake på båten navigerte vi til Urvina Bay på øyen Isabela. Først snorklet vi fra stranden. Akkurat da vi skulle gå videre landet en galapagos-hauk på håndklene våre på stranden. Den ble stående der og leke med håndklarne et kvarters tid mens den smilte til fotografene på en halvmenters avstand! Det var en ung fulg. Vi gikk videre tur i 2 timer og så masse store fargerike land-iguaner. Landiguanene er på sitt største på Isabela.
Tilbake på båten spiste vi middag mens båten navigerte videre til Elizabeth Bay, også på Isabela. Det var der vi skulle starte neste morgen. Det skulle imidlertid viser seg å bli helt annerledes enn planlagt. Den 17-år gamle nederlandske jenta var blitt alvorlig syk. Våre to med-passasjerer, engelske Kate og Ferdinand som begge var leger,ble konsultert, og det ble bestemt at jenta måtte til sykehus for utredning og behandling. Båten var igang 2230 med kurs mot Puerto Villamil, den eneste byen på Isabela.
DAG 6: 17.juli - ISABELA
Etter 10 timers navigering kom vi frem til Puerto Villamil der de har en liten sykestue, men også en liten flyplass for transport mellom de største øyene. Den nederlandske familien, naturalistguiden Byron (som tolk) samt legene Kate og Ferdinand dro til sykestuen. Vi andre ble overlatt til Miguel som nesten er ferdig naturalistguide og som var med på båten vår for siste del av opplæringen. Han snakker ikke engelsk, men heldigvis kunne Gisella, den sveitsiske jenta, flytende både engelsk og spansk, så hun fungerte som tolk. Som en nødløsning på formiddagen besokte vi et "oppdrettsannlegg" for skilpadder, som er der for å redde bestanden etter et tidligere vulkanutbrudd. Deretter var vi og badet på en fantastisk sandstrand.
På ettermiddagen gikk vi flott tur på den bittelille øyen Las Tintoreras, en øy med de merkeligste spisse lavaformasjoner (kalt AA-lava). I sjøen under oss så vi masse hai. Vi snorklet deretter fra samme øy, og på vei tilbake så vi masse pingviner, Galapagos har verdens minste pingviner!
Tilbake på båten fikk vi vite at den nederlandske jenta sannsynligvis hadde blindtarm-betennelse, og hun og familien var nå på vei til flyplassen for å fly ambulansefly inn til Quito, hovedstaden i Equador. Hun måtte til fastlandet for å opereres. Vi fikk fort vite at dette er sånn som kan skje, men i løpet av de siste 10 år er et kun 6 ganger en båt har måttet gå til havn uplanlagt. I to av tilfellene ble legehjelp gitt lokalt på Galapagos, og denne jenta var kun den 4. som måtte fraktes til fastlandet på 10 år. Vi har ikke fått vite hvordan det går med jenta, men vi håper nå at hun er på bedringens vei.
Tilbake på båten var vi nå kun 8!
Vi tre fra Norge
Kate og Ferdinand fra England
Michael og Claudia fra Tyskland
Gisalla fra Sveits
Vi var forlengst blitt tett sammensveiset og hadde masse moro hele veien og kjempebra kjemi alle sammen, men familien som hadde måttet dra fra oss så brått var hele veien i våre tanker.
Etter middag startet vi navigering mot Floreana, og vi kom frem 00.30 om natten. Vi sov som noen steiner.
DAG 7: 18.juli - FLOREANA
Ny øy, vi er tilbake helt sør på Galapagos. Før frokost sto vi på dekk og nøt synet av en stor flokk delfiner. Etter frokost startet vi dagen med en spasertur til Punta Cormorant hvor vi så masse flamingoer. Ellers lite dyr å se utenom de vanlige sjøløvene og fuglene.
Etterpaa snorklet vi rundt og i Devil's Crown, en enorm lavaklippe ute i sjøen med et stort krater som gikk ned i sjoen. Dette var den mest krevende snorklingen, med ekstremt sterke strømmer. På utsiden av krateret for vi raskt avgårde med strømmen. Å komme seg inn i krateret krevde både gode svømmeferdigheter og masse krefter, men alle kom i mål, og alle var helt utslitte etter snorklingen. Men snorklingen gav masse resultater. Vi snorklet med hai, med gigantiske sjoe-skilpadder, og en flokk med stingrays. En flott snorkleopplevelse.
Etter lunsj dro vi til Post Office Bay, hvor hvalfangerne i gamle dager postet sine brev som da ble tatt med av andre hvalfangere og håndlevert til mottakeren (ingen frimerker). Vi postet et til oss selv, så får vi se når det kommer frem. Vi tok selv med oss et kort som skal til Elverum, så får vi se om vi finner noen som kan hjelpe oss å ta det videre fra Bergen til Elverum! Det engelske paret tok med seg 20 kort, så de kan få jobbe litt fremover!
Vi besøkte en lavagrotte, og vi fikk veldig utdypende informasjon og historie om øyen Florena fra guiden vår. En utrolig morsom og interessant historie som ikke kan gjenfortelles her, men mottoet blir: er du mann - spis ikke kyllingen!
Kl 1500 satte båten kursen mot Santa Cruz. Vi var fremme i syvtiden og spiste middag om bord. Gisella, yngste ombord, dro inn til sentrum for å gå på diskotek denne løerdagskvelden. Vi andre samlet oss i baren på båten og tok avskjedsfesten der mens vi drakk drinken "Blue footed boobies". Så måtte det pakkes.
DAG 8: 19.juli - SANTA CRUZ
Frokost klokken 0600 i dag, og vi og bagasjen forlot båten kl 0640. Videre med buss til highlands på Santa Cruz hvor vi så gigant skilpaddene ute i den frie natur. Vi så vel ti-tolv av dem bare på en times spasertur i terrenget. Hver av dem veier noen hundre kilo.
Turen var nå over. Kate og Ferdinand ble kjørt til flyplassen og skulle rett videre til Quito. Vi andre blir værende på Santa Cruz noen dager, Gisela to netter til tirsdag, og vi tre pluss Michael og Claudia til onsdag. Så vi treffes nok igjen i gatene her, om ikke annet så på flyet på onsdag. Men det var et vedmodig farvel, vi har hatt utrolig mye moro sammen denne uken. Vi kommer nok til å huske disse herlige menneskene like mye som de flotte landskapene og de flotte dyrene og fuglene. Vi har utvekslet både adresser og mail, så her skal vi holde kontakten. Vi kom på hotellet i ti-tiden og vi har bare slappet av i dag.
lørdag 11. juli 2009
Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 3
Nå er vi kommet ut på Galapagos!!!! Vi landet på øyen Baltra og tok buss, båt og taxi derfra til øyen Santa Cruz. Pelikaner, seler og andre eksotiske fugler fulgte oss på veien. Vel framme i Porto Ayora, byen på Santa Cruz, bor vi på Red Mangrove, et idyllisk hotellkompleks i vannkanten. Minner litt om Kardemommeby...... Men her lå iguanene (øgler) i solen på terrassen på hotellet da vi kom , et sjarmende og rart syn. Jeg digger øgler! Vi har vandret rundt i denne idylliske rolige byen, den kom,plette motsetning av Quito. Deilig! På det lokale lille fisketorget måtte vi kjempe om plassen med en stor flokk pelikaner og noen seler. Ingen av dem var redd for folk, de smilte fint til fotografene, så vi klagde ikke! Nå sitter vi og nyter noen drinker på terrassen med Stillehavet og bølgeskvulå forran oss. I morgen går vi ombord i båten Cormorant II hvor vi skal bo 7 netter. Kommer deretter tilbake til hotellet hvor vi nå bor.
fredag 10. juli 2009
Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 2
Ny straalende dag i Quito. Vi tok taxi til en taubane som tok oss opp til fjelltoppen Cruz Loma 4100 meter over havet. Det er hoeyt oppe! Vi sto der og saa ned paa Quito i fugleperspektiv, selv om Quito selv ligger paa 2850 moh. Vi har naa aklimatisert oss til Quito sin hoyde, men det var tydelig at luften var enda tynnere der oppe. Det var tungt aa puste, og vi fikk en litt rar foelelse i hodet. Men vi gikk litt oppover for aa se mest mulig utsikt. Det var et rart sted, det er foerste gang vi har opplevd aa staa INNE i skyene. Vi saa hvordan skyene kom oppover fjellsiden, traff oss der vi sto inni skyen, og saa forsvant skyen videre med vinden. En rar foelelse. Det regnet lett. Men litt guffent vaer gjorde det bare mer spesielt, for synet av Quito som aapenbarte seg mellom skyene var utrolig flott. Vi var paa toppen en droey time, da var vi kalde og forblaaste og tok banen ned igjen.
Dagen forstatte i gamlebyen der vi spiste lunsj, svinset litt i gatene, var innom et museum (egentlig et kloster), og vi var inne i den flotteste kirken vi noen sinne har sett utenom Peterskirken i Roma. Absolutt alt var belagt i gull, og med en detaljrikdom som ikke kan beskrives. Utrolig flott, men likevel skremmende hvor mye penger som er brukt bare paa den ene kirken.
Vel tilbake paa hotellet fikk jeg tatt meg en treningsrunde paa det ekstremt godt utrustede treningsrommet (i to etasjer.... ). Har ikke villet trene foer jeg var kvitt symptomene paa hoeydesyke, men i dag var det deilig aa faa bevegd meg skikkelig.
Naa har vi vaert ute og spist dagens middag. I kveld var vi paa Mama Clorindas, nok en eutentisk equadorisk restaurant. Vi spiste forskjellige lokale spesialiteter, og tok i tillegg mot til oss og bestilte Equadors nasjonalrett: Marsvin!!!! Ble servert med hode, foetter og full pakke! Aa si at det var veldig godt ville vaere aa overdrive, men vi har ihvertfall smakt. Og vi har selvsagt noen kule bilder av stekte marsvinhoder med tenner og alt :-) Litt creepy, men kult likevel. Gnagebein fikk en ny betydning naar taerne er synlige!!!!
Naa er kofferten pakket og klar. I morgen tidlig flyr vil ut til Galapagos. Skal ha en natt paa oeyen Santa Cruz foer vi paa soendag gaar ombord i en baat hvor vi skal bo i 8 dager mens den tar oss fra oey til oey. Tiden vil vise om vi har nett-tilgang paa baaten.
Dagen forstatte i gamlebyen der vi spiste lunsj, svinset litt i gatene, var innom et museum (egentlig et kloster), og vi var inne i den flotteste kirken vi noen sinne har sett utenom Peterskirken i Roma. Absolutt alt var belagt i gull, og med en detaljrikdom som ikke kan beskrives. Utrolig flott, men likevel skremmende hvor mye penger som er brukt bare paa den ene kirken.
Vel tilbake paa hotellet fikk jeg tatt meg en treningsrunde paa det ekstremt godt utrustede treningsrommet (i to etasjer.... ). Har ikke villet trene foer jeg var kvitt symptomene paa hoeydesyke, men i dag var det deilig aa faa bevegd meg skikkelig.
Naa har vi vaert ute og spist dagens middag. I kveld var vi paa Mama Clorindas, nok en eutentisk equadorisk restaurant. Vi spiste forskjellige lokale spesialiteter, og tok i tillegg mot til oss og bestilte Equadors nasjonalrett: Marsvin!!!! Ble servert med hode, foetter og full pakke! Aa si at det var veldig godt ville vaere aa overdrive, men vi har ihvertfall smakt. Og vi har selvsagt noen kule bilder av stekte marsvinhoder med tenner og alt :-) Litt creepy, men kult likevel. Gnagebein fikk en ny betydning naar taerne er synlige!!!!
Naa er kofferten pakket og klar. I morgen tidlig flyr vil ut til Galapagos. Skal ha en natt paa oeyen Santa Cruz foer vi paa soendag gaar ombord i en baat hvor vi skal bo i 8 dager mens den tar oss fra oey til oey. Tiden vil vise om vi har nett-tilgang paa baaten.
torsdag 9. juli 2009
Reisebrev fra Galapagos og Equador, del 1
Vi landet i Quito, hovedstaden i Equador, Sør-Amerika, 7.juli tidlig på morgenen lokal tid. Vi hadde vært på reisefot i 30 timer, og det er vel unødvendig å si at vi var stuptrøtte og i tillegg full i jetlag. Vi sov ikke mer enn 2-3 timer hver på flyet, og flyturen fra Amsterdam tok hele 16 timer, inkludert to korte mellomlandinger der vi ikke fikk forlate flyet. Så vi var trøtt. Quito ligger 2850 meter over havet, høyere enn Galdhøpiggen, og luften er veldig tynn. Vi, som de fleste andre som kommer hit, ble derfor også rammet av lette symptomer på høydesyke Vi var svimmel, uggen og elendig! Første dagen gjorde vi derfor nesten ingenting. Vi virket overhodet ikke! Gikk litt rundt i området rundt hotellet, men jeg følte meg drita full. Kunne kun gå i sneglefart for ikke å bli kvalm. Selv når jeg satt i ro gikk alt rundt. Så det ble en tidlig kveld, vi droppet til og med middagen.
Dagen etter, dvs i går, tok vi turen til gamlebyen i Quito. Fremdeles litt svimmel, men nå kunne vi ihvertfall gå normalt! Gamlebyen er nydelig og full i sjarm. Smale gater, men med full trafikk. Trafikken i seg selv ikke særlig sjarmerende, men når bilparken, sykler og folk er verd et studie i seg selv, da blir det spesielt. Verre er det at byen er full i tykk, svart eksos! Her finnes nok ikke et eneste filter på utslippene, og tykk bensin og diesel-røyk er overalt. Skulle nesten tro at det burde veie opp for den tynne luften.....men det gjør visst ikke det.
Vi rotet oss inn på et lokalt marked. Jeg liker å se hvordan lokalbefolkningen lever i hverdagen, og markeder er alltid artige. Her var det en blanding av gammelt og nytt. Her solgte de mat, kjøkkenredskaper, klær, bøker, gamle symaskiner, verktøy, og..... brukte toaletter!!!!!!! Velbekomme!!!!!
Bussene er et studie i seg selv. Gamle så det holder, og de spyr ut diesel etter god gammel oppskrift. Jeg er sikker på at denne byen forurenser mer enn halve Europa til sammen! Og bussene har innkastere! Bussdøren forran er alltid åpen, og der står en innkaster som roper ut hvor bussen skal, og folk hopper på i fart. Nøler noen, så drar innkasteren deg inn! Sært!
Trafikksikkerhet er et fremmedord her. Her ser vi lastebiler med bakdørene åpen mens mannfolk står i bakdøren. Eller som i dag, da vi trodde bakdøren var lukket inntil vi så to bein stikke ned under døren! Her er alltid masse unger bak på lasteplanene på pickupene, og de kjører som om de hadde politiet i hælene.
På grunn av sikkerheten beveger vi oss rundt i taxi. Men det er jo utrolig billig. I dag leide vi en taxi for USD 15 pr time. Vi endte opp med å ha taxi med sjåfør i 4 1/2 time og betalte under 500 kroner, Vi hadde ikke kommet langt med det i Norge!! Vi kjørte nordvestover til La Midad Del Mundo, 22 km fra Quito. Der ligger verdens midpunkt. Vi sto med en fot i nord og en fot i sør, med ekvatorlinjen mellom beina. Her skjedde det masse rart! På selve ekvatorlinjen er der ingen krefter. Du vet, når du trekker ut sluken i vasken og vannet renner ut? På nordlige halvkule sirkler vannet ned sluken MOT klokken. På sørlige halvkule sirkler vannet ned sluken ¨MED klokken. På ekvator går vannet rett ned uten noen sirkelbevegelser. Dette ble demonstrert, og det var bare tre meter mellom forsøkspunktet for nord og sør, og fakta var helt tydelig! Merkelig! I tillegg kan du prøve å plassere et ukokt egg på toppen av en flat spiker og få det til å stå der.... det går ikke! Unntatt på ekvator! Jeg er nå innehaver av et sertifikat på at jeg har klart det umulige!!! (jada, nå skal du gå i boden og slå inn en spiker og knuse en haug med egg, lykke til....) Jeg prøvde også å gå på en rett linje (ekvatorlinjen) med øynene lukket, noe som er plett umulig! På ekvatorlinjen er der ingen krefter, men både nord og sør påvirker deg med så mye krefter at du har ikke sjans til å holde deg oppreist. Utrolig snålt! Vi fikk også demonstrert andre ting som viste at det ikke er krefter på ekvator linjen. Så vi fikk med oss alle mysteriene, en artig opplevelse. Det hører også med til historien at vi veier litt mindre på ekvatorlinjen, så det er jo et tips for slankere!
4 kilometer nord for La Mitad del Mundo var vi innom Reserva Geobotànica Pululahua, en liten landsby som ligger mellom mange vulkantopper. Selve landsbyen ligger inne i selve krateret, der den vulkanske jorden er næringsrik og gir et fantastisk jordbruk. Et lite sjansespill for de 100 menneskene som bor der, siden en vulkan aldri dør.... Selv om det er 300 år siden forrige utbrudd, så vet de aldri når vulkanen våkner fra dvalen sin igjen.
Det ligger i historien her at taxisjåføren vår var med oss overalt, også når vi spiste lunsj :-) En koselig equadorisk fyr, som heldigvis kunne nok engelsk til at vi kunne kommunisere litt. Vi kom tilbake til hotellet i ettermiddag, og lagde ny avtale med taxisjåføren for i morgen.
Nå har vi vært ute og spiste nok et nydelig måltid. I dag gikk vi på La Choza, en flott restaurant med eutentisk equadoriansk mat. Så nå har vi fått ideer til hva vi skal servere folk når vi får besøk, he he.
Vi koser oss så langt. Været har også vært bra. Vi har 18-20 grader, sol og delvis skyet. Passer oss bra, og det er utvilsomt en behagelig temperatur når vi skal rundt og få med oss det meste.
Mer følger forhåpentligvis etterhvert hvis vi fremdeles har nettilgang. Vi vet ikke hvordan det blir på Galapagos, spesielt de dagene vi er på båten. Hvis vi må betale satelitt-telefon priser for nettilgang, så får vi heller vente til vi er i land.
Dagen etter, dvs i går, tok vi turen til gamlebyen i Quito. Fremdeles litt svimmel, men nå kunne vi ihvertfall gå normalt! Gamlebyen er nydelig og full i sjarm. Smale gater, men med full trafikk. Trafikken i seg selv ikke særlig sjarmerende, men når bilparken, sykler og folk er verd et studie i seg selv, da blir det spesielt. Verre er det at byen er full i tykk, svart eksos! Her finnes nok ikke et eneste filter på utslippene, og tykk bensin og diesel-røyk er overalt. Skulle nesten tro at det burde veie opp for den tynne luften.....men det gjør visst ikke det.
Vi rotet oss inn på et lokalt marked. Jeg liker å se hvordan lokalbefolkningen lever i hverdagen, og markeder er alltid artige. Her var det en blanding av gammelt og nytt. Her solgte de mat, kjøkkenredskaper, klær, bøker, gamle symaskiner, verktøy, og..... brukte toaletter!!!!!!! Velbekomme!!!!!
Bussene er et studie i seg selv. Gamle så det holder, og de spyr ut diesel etter god gammel oppskrift. Jeg er sikker på at denne byen forurenser mer enn halve Europa til sammen! Og bussene har innkastere! Bussdøren forran er alltid åpen, og der står en innkaster som roper ut hvor bussen skal, og folk hopper på i fart. Nøler noen, så drar innkasteren deg inn! Sært!
Trafikksikkerhet er et fremmedord her. Her ser vi lastebiler med bakdørene åpen mens mannfolk står i bakdøren. Eller som i dag, da vi trodde bakdøren var lukket inntil vi så to bein stikke ned under døren! Her er alltid masse unger bak på lasteplanene på pickupene, og de kjører som om de hadde politiet i hælene.
På grunn av sikkerheten beveger vi oss rundt i taxi. Men det er jo utrolig billig. I dag leide vi en taxi for USD 15 pr time. Vi endte opp med å ha taxi med sjåfør i 4 1/2 time og betalte under 500 kroner, Vi hadde ikke kommet langt med det i Norge!! Vi kjørte nordvestover til La Midad Del Mundo, 22 km fra Quito. Der ligger verdens midpunkt. Vi sto med en fot i nord og en fot i sør, med ekvatorlinjen mellom beina. Her skjedde det masse rart! På selve ekvatorlinjen er der ingen krefter. Du vet, når du trekker ut sluken i vasken og vannet renner ut? På nordlige halvkule sirkler vannet ned sluken MOT klokken. På sørlige halvkule sirkler vannet ned sluken ¨MED klokken. På ekvator går vannet rett ned uten noen sirkelbevegelser. Dette ble demonstrert, og det var bare tre meter mellom forsøkspunktet for nord og sør, og fakta var helt tydelig! Merkelig! I tillegg kan du prøve å plassere et ukokt egg på toppen av en flat spiker og få det til å stå der.... det går ikke! Unntatt på ekvator! Jeg er nå innehaver av et sertifikat på at jeg har klart det umulige!!! (jada, nå skal du gå i boden og slå inn en spiker og knuse en haug med egg, lykke til....) Jeg prøvde også å gå på en rett linje (ekvatorlinjen) med øynene lukket, noe som er plett umulig! På ekvatorlinjen er der ingen krefter, men både nord og sør påvirker deg med så mye krefter at du har ikke sjans til å holde deg oppreist. Utrolig snålt! Vi fikk også demonstrert andre ting som viste at det ikke er krefter på ekvator linjen. Så vi fikk med oss alle mysteriene, en artig opplevelse. Det hører også med til historien at vi veier litt mindre på ekvatorlinjen, så det er jo et tips for slankere!
4 kilometer nord for La Mitad del Mundo var vi innom Reserva Geobotànica Pululahua, en liten landsby som ligger mellom mange vulkantopper. Selve landsbyen ligger inne i selve krateret, der den vulkanske jorden er næringsrik og gir et fantastisk jordbruk. Et lite sjansespill for de 100 menneskene som bor der, siden en vulkan aldri dør.... Selv om det er 300 år siden forrige utbrudd, så vet de aldri når vulkanen våkner fra dvalen sin igjen.
Det ligger i historien her at taxisjåføren vår var med oss overalt, også når vi spiste lunsj :-) En koselig equadorisk fyr, som heldigvis kunne nok engelsk til at vi kunne kommunisere litt. Vi kom tilbake til hotellet i ettermiddag, og lagde ny avtale med taxisjåføren for i morgen.
Nå har vi vært ute og spiste nok et nydelig måltid. I dag gikk vi på La Choza, en flott restaurant med eutentisk equadoriansk mat. Så nå har vi fått ideer til hva vi skal servere folk når vi får besøk, he he.
Vi koser oss så langt. Været har også vært bra. Vi har 18-20 grader, sol og delvis skyet. Passer oss bra, og det er utvilsomt en behagelig temperatur når vi skal rundt og få med oss det meste.
Mer følger forhåpentligvis etterhvert hvis vi fremdeles har nettilgang. Vi vet ikke hvordan det blir på Galapagos, spesielt de dagene vi er på båten. Hvis vi må betale satelitt-telefon priser for nettilgang, så får vi heller vente til vi er i land.
Abonner på:
Innlegg (Atom)